Ja, hva skal vi si…? Solen skinte (ofte nok), vinden var fraværende, greenene var nystelte, vi fikk omspill (som vanlig), men med en overraskende vinner, og vi hadde en bankett det vil gå gjetord om, med alt fra Tjøme GK’s Mannskor til håndbak i baren. Fantastisk! Tusen takk til dere alle sammen for at dere gjør dette mulig!

Syv forsøk og to personer trengte proen på Tjøme for å klare å vinne denne turneringen. Det sier vel egentlig ikke så mye om nivået på resten av oss, men heller noe om hvor vanskelig det er å ha dagen akkurat denne dagen. For det er ikke til å komme utenom at de færreste av oss, proene inkludert, er vant til å spille med presset som faktisk utspiller seg på greenen på hull 18. En bråte med silkebørste (noen var mer enn det også) og entusiastiske tilskuere gjør selvsagt sitt til å gjøre sisterunden til en minneverdig opplevelse.

Allikevel hadde altså årets Champion, Geir Ellila Jørgensen, tre par på hullet. Intet mindre enn imponerende! Når han også pynter på rundene med både eagle og flere birdies fikk vi en meget velfortjent vinner i 2016. Gratulerer Geir!

Og som seg hør og bør på Arlind Invitational (eller Arliin, som Ingmar sier), vi hadde en Whalqvist i omspillet. I år var det Tobias Longchipper Wahlqvist sin tur. Hva er det med den familien?
-Faktisk var det to generasjoner av de som gikk i lederballen, ettersom gamlefar Kåre også ruslet med der. Han gjorde riktignok ikke så mye av seg på sisterunden, men var sikkert hyggelig selskap.

En lang periode så det utrolig nok ut som både Morten Backspin Bensen, Erol Haagenrud og sjølveste Generaldirektør Erik A. Arlind skulle klare cut’en. Haagenrud skrudde imidlertid av lyset etter drikkestasjonen på utslaget på hull 16, mens Arlind hadde lurt den elektroniske scorekortføreren i ballen sin til å gi ham en hole in one på et av par 4-hullene. Dette ble etter hvert korrigert, og dermed endte det til slutt med at det kun var Morten BB som spilte runde 2 av de som er i turneringskomitéen.

Vi varslet tidligere på denne nettsiden om et par outsidere: Vidar Hoksrød klarte til slutt en sterk 6. plass, mens Magnus Sivertsen, zen-golferen fra Klostergården, endte på 11. plass. Begge klarte med andre ord cut’en.

De som derimot virkelig ikke klarte cut’en i år var våre Nye Landsmenn. Et kollektivt kollaps er vel det nærmeste vi kommer en beskrivelse av prestasjonene. Bestemann ble Nils Bjurhult, som var 4 poeng bak cut-grensen. Og i tillegg til Nils var det bare Arné Helmer som slo Ingmar Ellefsen. (Evald Rygh var riktignok á poeng med Ellefsen.)

En liten sensasjon var også fallet til fjorårsvinneren. Ole Jonny Nordeng ble i år beviset på at det blåser på toppene. Hele 5 poeng hadde han opp til cut-grensen da første runde var ferdigspilt.

Roy Aune klarte cut’en også i år, og måtte tåle strekk fordi han tok med seg Arnfinn Røe som caddie på sisterunden. Vi betviler imidlertid sterkt at Røe faktisk fremmet Aunes prestasjoner…

Nå er vi straks ferdige med å gni ting inn, men de to poengene Ole-Jacob Einang fikk på første 9 må ha gjort vondt…

Som vanlig mistet undertegnede hodet før andre runde skulle settes opp. Kombinasjonen av litt for mye å drikke, tidspress, elektronikk som ikke virker og 60 spillere som lurer på hva som skjer blir for mye hvert år. Jeg håper på tilgivelse, og kan nevne at vi var i dialog med Golfbox i Danmark underveis for å få løst problemene som dukket opp. Som dere alle merket fikset de til slutt at vi fikk satt opp startlisten for runde 2, men at vi kunne gjennomføre livescore også på den klarte de ikke akutt å gjøre noe med. Det skal imidlertid være i orden til neste år!
(A propos Golfbox: Her er resultatlisten.)

Jeg tror og håper at dere til tross for dette hadde en hyggelig dag på banen, både som spiller og som eventuell tilskuer!

-Dette er for øvrig riktig sted å takke Kong Hallvard Jacobsen for noen helt fantastiske flaggplasseringer. TPC Tjøme G&CC har aldri vært satt opp tilsvarende!
Også resten av de som arbeider på banen hadde gjort sitt for å få det hele til å bli så bra som mulig. Head greenkeeper Trond Simonsen dro til og med ut på fridagen sin og valset greener fra klokken seks om morgenen. Vi bøyer oss i støvet…

Banketten var forresten ganske livlig i år. Kyrre Murel hadde ikke overraskende stelt ordentlig i stand til fest, og høydepunktene sto i kø! Videoen Ingmar hadde laget, mannskorets imponerende fremføring av egen versjon av Bamsefar i Bua og ikke minst rap’en til Hallvard Jacobsen løftet stemningen flere hakk over normalen.

Premiebordet var som vanlig imponerende (det var faktisk så stort at vi glemte et par av premiene, dette kommer vi trolig tilbake til), og Erik måtte bruke de fleste av sine krefter på å få delt ut alle sammen.

Fikk dere med dere hva vinneren vant i år? En Lexus en helg, en tur for to på Kiel-fergen, middag, overnatting og frokost for to på Havna hotell, samt naturligvs Bøtta, jakka, statuett og musserende.
2. premien i denne turneringen er ikke like imponerende, men inkluderte heldigvis et plaster til å ha på (taper)såret.

Jeg avslutter denne oppsummeringen med noen ord fra Johnny Jørgensen (som i år valgte å ikke klare cut’en. Mannen er glad i genever, og fikk mye tyn i fjor da han både klarte cut’en og tømte genever-flasken…):

Dette er årets høydepunkt! Jeg har ikke hatt det så morsomt siden jeg konfirmerte meg!

Igjen, tusen takk til dere alle, dere gjør dette til en magisk dag for oss. Vi håper vi ses igjen den 16. september 2017!

PS! Hvis du gidder, ta deg gjerne bryet med å besvare den lille undersøkelsen under her. Det vil være til stor hjelp i planleggingen av neste års arrangement.

PSII! Under undersøkelsen igjen finner du noen bilder fra gårsdagen…

PSIII! Tusen takk til Gina Gisle Gisholt for livesending gjennom store deler av dagen. Opptakene kan sees igjen ved å klikke her.

PSIV! Tusen takk til Gisle (igjen) og Morten Borch-Jenssen for bildene her. De er umåtelig gode!

Bilder fra dagen